v/ Jan Stabbetorp, Romerike Landbruksrådgiving (Sakset fra Bioforsk FOKUS 7 (2))

Målet med dagens bruk av plantevernmidler er optimal lønnsomhet. Det er mulig å bedre presisjonen ved bruk av plantevernmidler slik at en unngår unødig sprøyting eller unødvendig høye doser. Varsling for fare for angrep av skadegjørere og kompetansebygging blant brukerne, er viktige tiltak for å bedre presisjonen. I forhold til optimal lønnsomhet, blir det ofte brukt for lite plantevernmidler. I korndyrkinga gjelder dette spesielt for soppmidler.

Beregning av lønnsomhet

Fra beregnet avlingsverdi på jordet trekkes preparatkostnad og vanlig leiepris for sprøyting (20 kr /daa). I årets forsøksfelt i vårhvete var det svært god lønnsomhet for soppsprøyting (se tabell). Lønnsomheten var like bra ved god forgrøde som ved dårlig forgrøde. Sesongen 2011 har vist at stråkortingsmidler er verdifulle i kornproduksjonen, spesielt i havre og rug. To av tre stråkortingsmidler er i avgiftsklasse 1, regnet som lite miljøfarlige og lite helsefarlige. Det er størst mulighet for å redusere bruk av plantevern uten å tape penger, innenfor ugrasmidlene. Ugrasmidlene utgjør ¾ av plantevernbruken. Lave doser gir godt resultat ved optimale sprøyteforhold. Siden det er få gode sprøytedager, kreves stor kapasitet på sprøytinga. Ugrasharving kan erstatte ugrassprøyting når det er lite ugras.

Glyfosat (Roundup m.fl) er det desidert mest brukte ugrasmiddel. Å oppnå godt resultat ved bruk av Glyfosat, har derfor stor betydning for mengden av ugras-middel som brukes. For å få en varig virkning av Glyfosat mot kveke må en oppnå svært god effekt.

Hvordan oppnå plantevern med godt økonomisk resultat, - og samtidig minst mulig risiko for uheldige virkninger: God kompetanse hos brukerne om vekster, skadegjørere og alle slags tiltak

• Varsling og regelmessig inspeksjon av vekstene / skadegjørerne
• Godt plantevernutstyr
• Stor kapasitet på sprøyteutstyr, - klarer seg med de beste dagene
• Viktig med utprøving av preparater under norske forhold